fbpx
+4790636221
magnus3110@gmail.com

Hvorfor eie når du kan leie? – Delingsøkonomi i praksis

Markedsføring, digitalt sett

Hvorfor eie når du kan leie? – Delingsøkonomi i praksis

Hvorfor eie når du kan leie? Hvorfor betale et firma når du kan få naboen til å hjelpe deg? I dette innlegget vil jeg ta en nærmere titt på plattformer, også kalt plattformøkonomi, delingsøkonomi og tilgangsøkonomi. Å dele er ikke nytt, men digitaliseringen åpner opp mulighetene til å informere, distribuere, dele ressurser og skape verdi på tvers av nettverk gjennom felles plattformer. Videre vil den «nye formen» for økonomi gjøre det enklere for brukerne å fatte beslutninger.  

Hva er delingsøkonomi og transaksjonskostnader?

Det er ulike definisjoner på hva delingsøkonomi er. Finansdepartementet har beskrevet sentrale kjennetegn ved delingsøkonomi som at kontakten mellom tilbyder og etterspørrer formidles gjennom en tredjepart. Tilbyder og etterspørrer kobles sammen i en felles digital plattform, i mange tilfeller en mobilapplikasjon. Artikkelen kan du lese her.

De nye plattformene bidrar til forenklede prosesser for tilbyder og bruker. Det vil si at plattformene bidrar til færre transaksjonskostnader. Det er enkelt å misforstå ordet “transaksjonskostnader” som pengebruk. Men transaksjonskostnader er tidsbruk og andre «belastninger» man må gjennom i en beslutningsprosess/kjøpsprosess. Kostnadene kan på ulike måter reduseres. Økonomen Ronald Coase kom opp med begrepet i artikkelen “The Nature of the Firm», utgitt i 1937.

Krokan (2013) forklarer de ulike kostnadene slik:

  • Søkekostnader – hva er alternativene jeg kan velge mellom?
  • Informasjonskostnader – hva gjør de forskjellige alternativene?
  • Forhandlingskostnader – hva koster de forskjellige alternativene?
  • Beslutningskostnader – hvordan bestemme seg?
  • Evalueringskostnader – fikk jeg det jeg bestilte/samsvarer det med forventningene?
  • Tvangskostnadene – hvordan kan jeg få igjen pengene?

Disse kan deles inn i tre faser: søk- og informasjonsinnhenting, enighet med selger og beslutning om kjøpsalternativ, deretter vurderer man kjøpet og om produktet samsvarer med forventningene.

Det nye med delingsøkonomien er at man setter vanlige menneskers private ressurser i sirkulasjon

ARNE KROKAN

Gode eksempler med delingsøkonomi som fundament er tjenestene Hygglo, AirBnb, Nabobil og tidligere FINN Småjobber. Felles for disse plattformene er at man leier ut eller låner bort det du selv eier. Du kan altså leie ut leiligheten din eller leie selv gjennom AirBnb i hele verden, men også leie ut bilen din. Gjennom FINN Småjobber kunne du ta på deg jobber som matchet din kompetanse på et område, eller hjelpe til med transport og flytting mot betaling m.m. Dette er eksempler på tjenester som setter menneskers private ressurser i sirkulasjon, slik Arne Krokan har beskrevet det i sitt innlegg om perspektiver på delings- og plattformøkonomi.

 «En tjeneste hvor du kan leie det du trenger – og tjene penger på det du eier» – Hygglo

Hygglo, tidligere leieting.no, er en plattform der du kan leie og leie ut alt fra bil til kameraobjektiver og ting du ellers trenger eller har liggende. Alt dette samlet i en plattform basert på deling, enkelt tilgjengelig som applikasjon og på nett. Gjennom Hygglo kan du søke etter det du trenger å leie, sende en forespørsel til utleier, utleier kan godkjenne/avslå, betale, deretter bli enige om hentetidspunkt og tilbakelevering. Som utleier kan du leie ut flere ting gjennom annonser med forsikring inkludert. Hygglo tar deretter 20% av utleiesummen fra tilbyder etter utleie. Alt dette basert på hvor du holder til og hva du definerer som ønsket leieperiode. Tjenestene blir utført av privatpersoner.  

Vil du lese forrige innlegg om forbruk og kunstig intelligens? Trykk her!

Bidrar til å senke transaksjonskostnadene

Plattformløsningen til Hygglo bidrar til å redusere flere transaksjonskostnader. Først og fremst tilbyr Hygglo en plattform som gjør det enkelt for utleier og kunde å finne hverandre. En annen sentral reduksjon av kostnader er at Hygglo skriver at svartiden stort sett er på 15 minutter, alle er verifisert og forsikret. Om dette fungerer optimalt betyr det at tilliten øker, så det blir enklere å velge Hygglo som plattform.

Hygglo har også ratingsystemer, verifiseringer og prosentvis responsfrekvens per bruker som er synlig i annonsene. Algoritmer rapporterer svartiden til utleierne, og brukerne trenger ikke bekymre seg over om de får svar i dag eller om en uke. Dersom tilbyderne får gode tilbakemeldinger, blir de subsidiert ved å havne høyere opp i søkeresultatene.

Pris og informasjon varierer, men Hygglo oppfordrer til å følge markedet. Informasjonen er lett tilgjengelig i annonsene. Man har dessuten mulighet til å forhandle, da man kan sende forespørsler før en handel gjennomføres (minsker forhandlingskostnadene). Hygglo tilbyr også betalingsløsninger som er sikre for brukerne sine, slik at kostnaden om å ta en beslutning senkes. I tillegg til forsikring for tilbyderne ved skade, kan de som leier velge å avbestille innen 2 dager og få hele beløpet refundert. Er det innen 1 dag, kan man få refundert 50%.

Hygglo er derfor et godt eksempel på en tjeneste som reduserer kostnader for brukerne, i likhet med andre nettverks- og delingsplattformer jeg har nevnt tidligere.

Bruken av algoritmer, filtre og betydningen av nettverkseffekter

Delingsplattformen er et nettverk som gir fordeler for alle. Derfor kan vi si at delingsplattformen fungerer som en nettverksklubb. Man deler det man har med de som vil ha det. Dersom det er flere tilbydere enn brukere av plattformen, blir det skjev fordeling og maksimal utnyttelse av nettverkseffekter bortfaller. For at Hygglo skal opprettholdes er de derfor avhengige av aktive utleiere og leietakere slik at de fungerer optimalt som nettverksklubber. For tilbyders del er det fordelaktig om det er en større del som er villig til å leie enn det finnes tilbydere, slik at tilbyder kan bestemme pris etter etterspørsel. Plattformene er derfor åpne markeder som ikke defineres som hierarkiske eller byråkratiske.

«Fordi du så på…»

Er man er inne på en annonse, står det blant annet «flere annonser av …» og «flere annonser i kategorien …» under annonsene fra utleierne. Dette er en form for «collaborative filtering», samarbeidende filtrering, der den filtrerer og viser annonser som kan være relevant for deg. På forsiden finner du for eksempel «nylig leide ting i Oslo», hva brukerne skriver om Hygglo som tjeneste og populære søkeord akkurat nå. Dette er basert på digitale spor som har blitt lagt igjen av brukerne, basert på anbefalingsalgoritmer.

Har du kjøpt noe du kun har brukt en eller to ganger? Det har jeg. Du kjøper kanskje et produkt til bestemte formål, deretter blir tingen liggende i skapet. Derfor kan tjenester som Hygglo og andre delingsplattformer løse problemer for oss og i tillegg bidra til gjenbruk av ting som ellers ville blitt liggende.

Plattformene er fleksible, reduserer transaksjonskostnadene og gir tilgang på ressurser. I neste innlegg vil jeg ta opp samfunnsmessige utfordringer ved delingsøkonomien og hvilken betydning dette har for handel og forbruk. Følg med!

Hva tenker du om å leie i stedet for å eie? Hvordan tror du arbeidsmetodene og selskapene som driver tjenesteytende arbeid vil endre seg de neste årene? Del dine synspunkter i kommentarfeltet!

Kilder

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN: 9788202412142.

NOU 2017: 4. Finansdepartementet. Regjeringen.no.

Del gjerne: 

 

4 Responses

  1. Veldig fint og oversiktlig innlegg! Jeg tror absolutt at det vil bare bli flere og flere produkter som kan leies fremfor å eies fremover

  2. Fredrik sier:

    Hei,
    Det er en interessant plattformtjeneste du skriver om, og innlegget er bra. Det er til tider litt tunglest.

Legg igjen en kommentar til Magnus Ruud Johannessen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *